Vansker med sanseinntrykk og prosessering av sanseinntrykk er vanlig hos autister, og kan innebære at man er mer sensitiv enn det som er vanlig overfor ting som lys og lyd, varme, kulde, og berøring. Dette kalles gjerne sensoriske prosesseringsvansker. For meg er det lyder som er det store problemet. Siden jeg var 15 har jeg foretrukket å ha på meg hodetelefoner når jeg er ute og går, og ofte når jeg jobber også. Jeg elsker musikk, og blir ofte veldig opphengt i enkelte artister, men det er ikke bare derfor man knapt ser meg utendørs uten hodetelefoner på.
Jeg synes ustrukturert lyd er slitsom, for eksempel lydene fra folk, bakgrunnsmusikk, og handlevogner på butikken, eller trafikkstøy og prating på bussen. Er jeg i slike omgivelser for lenge blir jeg veldig sliten. Før jeg visste at jeg er autistisk tolket jeg min opplevelse i for eksempel en bråkete butikk som angst, nærmest som en panikkfølelse i kroppen. Jeg greide ikke helt se sammenhengen mellom det faktum at jeg generelt hadde det ok med hodetelefonene på, men ikke særlig bra når jeg hadde tatt dem av eller ikke tatt dem med.
Etter at jeg fikk diagnosen skjønte jeg at overfølsomhet for sanseinntrykk kan være noe som følger med, og jeg har funnet ut at den følelsen jeg får når jeg blir tvunget til å være i støyende omgivelser slett ikke er angst, men en fysisk respons på lyden som omgir meg. Dette innebærer at jeg kan ta forhåndsregler som gjør at hverdagen sliter meg mindre ut. Jeg har alltid noise cancelling headphones med meg, og alltid et par ekstra øreplugger av noe dårligere kvalitet i tilfelle batteriet går ut i mine elskede Sennheiser.1 På kontoret og hjemme har jeg også hørselvern, i tilfelle jeg vil stenge ut lyd uten å høre på noe. Med hørselvern på kan jeg konsentrere meg langt bedre enn jeg gjør uten, også om omgivelsene ikke er særlig støyende i utgangspunktet.
Hurra for hodetelefoner og hørselvern, uten dem hadde jeg vært konstant utslitt!
Fotnoter
- Om noen ønsker tips på gode headphones, er det disse jeg har. De er et av mine aller beste kjøp.
[…] å være i Oxford Street på en fredags ettermiddag, fordi jeg hadde hørt på høy musikk i mine headphones, og hvor fantastisk denne løsningen var for meg. Hun humret litt og sa, «det er interessant, for […]