«Vi ser jo knapt hverandre lenger!»

«Alle sitter bare og ser ned i en skjerm!» hører vi gjerne bli sagt om tiden vi lever i. Og joda, det er kanskje mye som er negativt med internettet og med hvor mye tid som brukes på sosiale media og lignende ting, men la oss se litt bort fra det akkurat nå.

I dag vil jeg heller snakke om noe av det som er fantastisk med internett og sosiale media, nemlig hvor enormt viktig dette er for mange autistiske folk.

Trygghet og passende tempo

Som kjent strever autister med det sosiale. Hvordan skal vi egentlig snakke til folk? Hva er poenget med small talk? Hvor skal vi feste blikket? Er dette et ordentlig spørsmål, eller bare en standardisert frase? Hvor mye har disse folkene egentlig lyst til å høre om måner?

Alene? Jeg har hele verden tilgjengelig!

I tillegg til dette er det ofte mye angst knyttet til det å treffe folk. Dette er ikke bare relatert til det å skulle holde en samtale gående. Det kan også være ubehagelig med støyende omgivelser, og ofte er det sosiale koder vi ikke har fått med oss. I tillegg kan vi bli nødt til å oppsøke steder vi ikke har vært før og dermed er utrygge på og så videre, listen er lang. De fleste problemene knyttet til dette forsvinner når man kommuniserer over internettet. Da kan vi sitte trygt i vår egen stue, og kommunisere skriftlig i vårt eget tempo.

Selv når man chatter er tempoet markant lavere enn i en vanlig samtale. Det finnes tid til å tenke seg om. Ansiktsuttrykk og øyekontakt er ikke lenger relevant, og i tillegg blir våre verbale ferdigheter mindre viktige.

Noen av oss kan miste verbale ferdigheter under stress, men kan likevel fungere fint skriftlig. Og enda viktigere; også de som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon kan delta her.1 Skillet mellom de som er verbale og de som ikke er det blir dermed mindre på internettet. Vi evner ikke å favne alle, men vi favner i alle fall bredere enn i de situasjonene som er avhengig av godt talespråk.

Internettet er vårt tegnspråk

På grunn av dette har det dukket opp et nytt uttrykk: Internett er for autister omtrent som tegnspråk er for døve og hørselshemmede.2 Internettet åpner dører for oss. Internettet gir oss muligheten for vennskap. Og, ikke minst, det gir oss muligheten til å knytte bånd oss imellom. Sammen er vi sterkere.

Tallene for forekomsten av autisme varierer, men om vi er omtrent 1% av befolkningen3 sier det seg selv at det ikke er så lett å møte på andre autister ute i det «virkelige livet». Dette er særlig tilfelle om man bor på et lite sted. Isolasjon fører lite godt med seg, så det at vi har muligheten til å komme sammen, for eksempel i grupper på Facebook, gjør nok mye for vår psykiske helse.

Annerledes, men ikke mindre verdt!

Nesten hele mitt autistiske nettverk har jeg funnet på internettet. Uten disse menneskene hadde det vært enormt mye vanskeligere for meg å være autist. Det ville for det første vært ensomt, fordi jeg ikke ville funnet folk med lignende erfaringer som meg. For det andre ville det betydd at jeg måtte orientere meg gjennom de massive mengdene med informasjon som finnes på egenhånd. Nå hjelper vi hverandre.

Vi er spredt over store deler av kloden, og vi kommer i alle aldre og alle kjønn. Uten internettet og sosiale media ville nok mange av oss vært veldig alene. Mange vennskap eksisterer kun online. Det betyr ikke at de er mindre verdt enn konvensjonelle vennskap, det betyr bare at de er annerledes.

Som med så mye annet relatert til autisme, er mantraet også her annerledes, men ikke mindre verdt!

 

Fotnoter

  1. For eksempel de som bruker nettbrett med ulike apper for å kommunisere.
  2. «The impact of the internet on autistics may one day be compared in magnitude to the spread of sign language among the deaf» skriver Harvey Blume i artikkelen Autistics, freed from face-to-face encounters, are communicating in cyberspace fra så tidlig som 1997
  3. de siste tallene jeg har sett antyder at det kan være noe høyere enn dette

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here