Utenfor rutinen

Julen nærmer seg, til glede for store og små, men for mange autister er både advent og selve julen en vanskelig tid å forholde seg til. Dette er dager hvor mye er utenfor rutinen, og rutine gir som kjent trygghet for mange av oss. I tillegg er både juletiden og førjulstiden full av ting som kan være vanskelig. Vi kommer ikke unna det at desember er en måned som er fylt med potensielt ubehagelige sanseinntrykk. Her er det trengsel, støy, og blinkende lys. I tillegg er det også slik at selve forventningen om hva julen skal og bør være kan bli for mye for enkelte.

Samtidig finner mange av oss autister trygghet i julen nettopp fordi juletiden er full av rutiner. Julen er full av «nå gjør vi slik som vi pleier», full av gjenkjennelse. Personlig er dette noe av det jeg liker best med julen, men dette fører også til det at julen er en tid som er ekstra sårbar for forandring. Akkurat i advents- og juletiden blir det ekstra vanskelig når ting ikke er «slik det skal være».

Sosialt press

I dette innlegget vil jeg fokusere på ting som kan være vanskelig for autister, og ting som kan gjøres for at julen skal bli lettere for oss. Likevel bør jeg minne om at julen kan være vanskelig for mange, autist eller ei. De tingene som trekkes frem her er muligens ganske allmenne. Mitt håp er at det å peke på visse ubehag knyttet til julen og adventstiden kan føre til at flere tenker over hvilket sosialt press vi er under i desember.

Kanskje kan vi alle stoppe opp litt og spørre «hva vil vi med julen, egentlig?» Er det kanskje slik at vi prøver å dytte inn mer enn vi egentlig makter bare fordi vi føler at det er forventet av oss? I såfall tror jeg vi alle er tjent med å gå en ekstra runde med oss selv. Hva om vi kvittet oss med de tingene som egentlig verken gleder oss selv eller andre? Ville ikke julen bli bedre da?

Hva kan butikkene gjøre for at julehandelen skal bli enklere?

Det er åpenbart at mye av ubehaget rundt jul og adventstid er knyttet til det at desember er sansemessig voldsom. Derfor er det viktig å tenke på hvordan man kan gjøre denne tiden så stressfri som mulig. Kanskje kan en del av handlingen gjøres på nettet, så man slipper unna butikktrengselen. Kanskje er det mulig å handle når få andre gjør det. Hørselvern og mørke briller er vanlige hjelpemidler, men jeg skulle ønske at det ikke alltid var vi som måtte tilpasse oss.

Jeg skulle ønske at kjøpesentrene og butikkene kunne teste hvordan det ville fungere å tilpasse seg til de av oss som trenger roligere omgivelser. Hvordan ville et mer autismevennlig kjøpesenter se ut?

Hva om vi kunne fått noen timer eller dager i førjulstiden uten musikk på kjøpesenterne? Hva om lyset kunne dempes noe? Hva om vi kunne slippe at folk kommer bort til oss – f.eks. folk som står mellom butikkene og ønsker å selge ting. Hva om butikkbetjeningen lot være å ta kontakt, og lot oss se på varene i fred, helt til vi er klare til å enten kjøpe noe, spørre om noe, eller gå derfra?

Slike tiltak vil ikke bare gavne autistiske mennesker. Folk som har problemer med angst, eller som er sensitive for ulike sanseinntrykk (f.eks. folk med ME), vil også kunne nyte godt av et slikt tilbud. Kanskje ville dette også være kjærkomment for de såkalt normale?

Hva kan vi gjøre i familien?

Et ganske annet problem for mange autister er det presset man føler fra familien. Press om deltakelse, om fine klær, om å holde ut. Kort sagt et press som dreier seg om at man skal være med, og at man for å være med må oppføre seg på en bestemt måte. Det mest fornuftige jeg føler jeg kan si her er at både krav og forventninger bør senkes betraktelig hos enkelte. Et juleselskap er lettere å takle om man har et sted å trekke seg tilbake til, og om man vet at det faktisk er lov å trekke seg tilbake. Dette burde være selvfølgelig, men når jeg hører andre autister fortelle om hvorfor de gruer seg til julen skjønner jeg at for mange er det ikke det.

Et annet problem er finklærne. Mange av oss autister strever med sanseinntrykk, og enkelte klær kan rett og slett være smertefulle å ha på. Her må man spørre seg om hva som er viktigst; å se bra ut, eller å ha det bra? Hvis vår deltakelse i selskap blir vanskeliggjort av at vi ikke makter å ha på oss pen bluse eller pene sko, så håper jeg at det er viktigere at vi kan bli med!

En annen ting som kan være skummelt er muligheten for fremmed mat. Det må være greit å være med uten å spise, eller å bare spise enkelte ting. Igjen antar jeg at det er viktigere at vi skal kunne delta enn at vi er med på absolutt alt.

Husk at julen kan være slitsom også for de av oss som elsker den. For å kunne sette pris på julen trenger vi kanskje flere og lengre pauser, og færre krav. Noen ganger er det nok å bare være hjemme og se på film eller spille dataspill.

 

 

2 KOMMENTARER

  1. _I et liberalt samfunn er det juridiske rettigheter og ikke sosiale normer som avgjør rett og galt._

    Kan vi diskutere reélle samfunnsproblemer nå?

  2. I Storbritannia er det flere og flere butikker som har innført et tidspunkt på dagen/kvelden som er autismevennlig, spesielt i forbindelse med julen, men noen har det hele tiden, på bestemte dager. Jeg hater shopping, spesielt hvis det er mye folk. Men på de tidspunktene klarer selv jeg å nyte en shoppingdag i byen. Men det er kun i de autismevennlige butikkene keg går inn uten mye overtaling. Dette er absolutt noe Norge burde vurdere. Jeg skal se om jeg kan få det foreslått i forbindelse med de internasjonale autismedagene i april. Kanskje en email til de største kjedebutikkene. Hvis noen begynner følger andre kanskje etter.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here