Se meg i øynene!

Sjelens speil?

Øyekontakt – dette å se hverandre inn i øynene når man snakker sammen, blir sett på som viktig. Øynene er sjelens speil, sier folk. Jeg aner ikke hva det betyr, men jeg antar det reflekterer dette at øyne og øyenkontakt er viktig når mennesker knytter bånd seg imellom.

I tillegg hender det seg at vi kommer med antakelser om de som ikke bruker øyekontakt. Jeg har sett mye på serien Criminal Minds i det siste, og der konkluderer de ofte med at manglende øyekontakt indikerer at noen lyver. Kanskje tenker vi også at folk som ikke ser oss i øynene ikke bryr seg om det vi sier, at de ikke hører etter, eller at de tenker på noe annet mens vi snakker om noe som er viktig for oss.

Det er distraherende

Men er dette riktig? For mange autister er øyekontakt vanskelig, men det at vi kanskje ikke ser deg i øynene når vi snakker sammen betyr ikke at vi lyver, ikke bryr oss, eller ikke hører etter.¹ For noen av oss kan øyekontakt være distraherende. Vi kan, for eksempel, være usikre på hvor lenge man skal se noen inn i øynene, fordi disse tingene ikke faller oss naturlig – dermed ender vi kanskje opp med å bruke hjernekapasitet på å tenke over hvor vi skal se og hvordan vi skal bruke øynene heller enn å følge med på det som sies.

Jeg antar at folk sier «Se på meg når jeg snakker til deg!» nettopp fordi de vil at noen skal høre etter, men hva om øyekontakt er så distraherende i seg selv at nettopp dét fører til at vi ikke lenger makter å høre etter? Dette gjelder ikke bare når man lytter. Det kan også være slik at øyekontakt distraherer slik at man strever med å få frem det man selv vil si. Dermed kan det for noen også være en fordel å se bort når man snakker slik at innholdet blir det eneste man fokuserer på.

Øyekontakt kan være smertefullt

Noen, for eksempel denne bloggen, beskriver øyekontakt som følelsen av å være fullstendig avkledd foran folk. Altså ikke en særlig god følelse. Andre nevner følelsen av å bli gransket, eller følelsen av at man får alt for mye informasjon på én gang, det blir overveldende. Enkelte sier at øyekontakt er direkte smertefullt, eller at det føles skremmende.²

Vi hører etter!

Hvis ønsket ditt er at vi skal høre etter når du snakker til oss er ikke «se meg i øynene» et godt utgangspunkt. Et langt bedre utgangspunkt er å vite at dette er noe som kan være vanskelig, og å vite at manglende øyekontakt ikke betyr at vi lyver, eller at vi ikke hører etter. Snarere kan det være slik at vi ser bort nettopp for å kunne høre etter.

Bildet av motorsykkelen er tatt av Helene Larsen. Hun blogger hver dag på siden Aspergerinformator, og på denne siden kan du finne flere av hennes bilder.

1. NB! Som med alle andre ting relatert til autisme, er også dette med øyekontakt noe som varierer enormt. Enkelte opplever det ikke som problematisk, andre synes øyekontakt er forferdelig. Som alltid gjelder uttrykket «har du møtt en autistisk person, har du møtt én autistisk person» – generaliseringer fungerer ofte dårlig, fordi vi er en gruppe med enormt forskjellige individer.
2. Se f.eks. disse artiklene: 16 People With Autism Describe Why Eye Contact Can Be Difficult, For Those With Autism, Eye Contact Isn’t Just Weird, It’s Distressing, og When eye contact hurts – a personal account of a common autistic trait