Ikke bare én ting

Mange autister har såkalte spesialinteresser. Dette er ting vi er ekstra oppslukt i, og som kan gi hverdagen både struktur og mening for mange. Ofte presenteres disse spesialinteressene som at det er én bestemt ting som vi er opptatt av. Altså at den samme interessen holder seg like intens gjennom hele livet. Slik kan det sikkert være for noen, men det gjelder ikke for alle på autismespekteret. I tillegg er det slik at disse interessene kommer i alle mulige varianter og fasonger, alt ettersom hvordan personen som har interessene er.

Mer enn samling av informasjon

Ofte dreier interessene seg om å samle informasjon om et bestemt emne, men de trenger slettes ikke gjøre det. I boken NeuroTribes forteller Steve Silberman for eksempel om en gutt som elsker grønne sugerør.1

I denne artikkelen som Thomas Owren har skrevet om nevrodiversitet på norsk får vi møte autistiske Trude som elsker å se på blafrende ting, som flagg i vinden. Artikkelforfatteren forteller her om hvordan det å ta utgangspunkt i slike interesser kan bedre autistiske menneskers hverdag.2 For eksempel viser han hvordan det å gå en tur oppleves som mer meningsfylt om man får stoppe for å se på ting man liker å se på, eller stoppe for å kjenne på ting man liker å kjenne på. Gir man rom for spesialinteresser i hverdagen, kan hverdagen bli mer givende, selv om interessene kan virke merkelige for ikke-autister.

Variasjon

For noen, som meg, er det slik at spesialinteressene varierer veldig. De kan komme brått, med en voldsom iver, men de kan også forsvinne omtrent like brått. De kan vare noen måneder, eller flere år. Som barn hadde jeg interesser som var ganske standard for folk som diagnostiseres med asperger syndrom, som astronomi, det gamle Egypt, og dinosaurer.

Jenter passer ofte ikke med det stereotypiske bildet

Dyr kan være en spesialinteresse.

Som kjent blir mange autistiske jenter diagnositisert sent. Noe av grunnen til dette er at de ofte ikke fremviser disse stereotype interessene.3 Deres spesialinteresser ligner ofte mer på de interessene som andre på deres alder har, men de har en annen intensitet og et omfang som de andre barna ikke matcher. For eksempel er spesialinteresser som involverer dyr nokså vanlig.

På ungdomsskolen var jeg intenst opptatt av skuespilleren Leonardo Di Caprio. Helt normalt dét rundt 1997-1998. Hvor mange av de andre som delte denne interessen førte statistikk over antall bilder av Leonardo man hadde, tror dere? Jeg elsket å telle alle bildene jeg hadde hengende på rommet mitt. Om og om og om igjen. Statistikken regnet jeg ut på søndagene. Dette er et ganske tydelig eksempel på hvordan en interesse tematisk sett kan være helt vanlig, mens måten man forholder seg til interessen gjerne er noe annerledes hos oss på autismespekteret.

Utgangspunkt for læring

Som nevnt kan spesialinteresser både gi struktur og mening til hverdagen. Det kan være noe å forsvinne helt inn i. Det kan gi mestringsfølelse, for eksempel fordi man lærer noe nytt, eller fordi det er noe som er ryddig i en rotete og uforutsigbar verden.

Spesialinteresser blir ofte presentert som noe negativt. Som noe som stjeler tid som skulle blitt brukt på andre ting, og som noe som gjør at vi bare babler i vei om ting som andre ikke bryr seg om.4 Dette tar ikke høyde for at kommunikasjon er noe som går begge veier, og at mange ting nevrotypiske folk5 gjerne snakker om slettes ikke er interessant for oss. Likevel blir det nesten alltid presentert som at det er vi som må tilpasse oss en «normal» standard for samtaletemaer.

Det å prøve å begrense tid brukt på spesialinteresser kan også føre til at vi faktisk lærer mindre. I stedet for å prøve å begrense bør man bruke spesialinteresser som ingangsport for mer læring, og for å utvikle flere ferdigheter.

Indre motivasjon og nytte

Noen ganger kan spesialinteresser være veldig nyttige. For eksempel er det slik at jeg får gjort helt latterlig mye de gangene mine spesialinteresser sammenfaller med jobben eller studier. Jeg er en av dem som er så heldige at jeg, foreløpig, får lov til å jobbe med det som har vært den mest stabile spesialinteressen min siden 2005; the metaphysics of modality.6 Dette vil si at spesialinteresser kan være nyttige, ikke bare for individet men også for samfunnet. Vi kan være ekstremt effektive når vi jobber med disse interessene.

Dessverre er det ikke alltid slik at interesser og det som gir inntekt sammenfaller. Dermed blir det feil å si at spesialinteresser alltid er utelukkende nyttig. Hvis en spesialinteresse trekker meg i en annen retning enn det jeg egentlig skal gjøre, blir det utrolig vanskelig å konsentrere seg. Hjernen er helt full av spesialinteressen.

På tross av dette argumenterer jeg likevel for at spesialinteresser først og fremst er noe bra. De vitner om enorm grad av indre motivasjon, og bør ikke kues, men heller utnyttes – til individets eget beste, så klart. Nesten alle spesialinteresser kan brukes på en slik måte at vi får det bedre, og kanskje også lærer mer. Det aller viktigste er likevel å anerkjenne at interessene er enormt verdifulle for oss. Dette gjelder uansett hvor nyttige eller unyttige de virker for andre.

Spesialinteresser jeg har hatt

Jeg avslutter denne artikkelen med å fortelle om noen av mine spesialinteresser for å vise hvor mye forskjellig som kan bli intenst oppslukende for én person gjennom 36 år. Listen er slettes ikke fullstendig, men disse tingene er de jeg husker best.

Astronomi

Særlig vårt eget solsystem. Jeg ramset gjerne opp planetene i solsystemet for de som ville høre på (og andre også…) da jeg var 9. Jeg lagde små faktabøker både om astronomi og om dinosaurer, som var en viktig interesse litt senere. De senere årene har månene i solsystemet blitt en viktig interesse.

Callisto – min favorittmåne

Egypt

Egypt, og særlig Tut Ankh Amon, var også en viktig interesse på barneskolen. Også denne interessen har kommet tilbake i voksen alder, men da med hovedfokus på Amarnaperioden.

Akhnaton og Nefertiti (Amarnaperioden)

Manic Street Preachers

Et band fra Wales som antakelig er mer ansvarlig for mitt valg av fagområde, filosofi, enn jeg liker å innrømme. De pepret sine utgivelser og videoer med sitater. De snakket om kunnskap, litteratur, og filosofi som noe som var kult. Dette er selvfølgelig helt riktig, men det blir ikke alltid formidlet av band! Jeg sugde til meg alt, men endte til slutt i en helt annen gren av filosofien enn det de hovedsaklig trakk frem, heldigvis.

Manic Street Preachers

My Little Pony

Kun de såkalte G1-ponniene, altså de opprinnelige fra åttitallet. En ganske standard unyttig spesialinteresse. Jeg fant likevel en enorm glede i å vite så mye som mulig om de ulike ponniene, og i å kjøpe ponnier på ebay.

Undergrunnsbaner og undergrunnskart

Finnes det noe vakrere enn undergrunnskart, egentlig? Særlig Berlins u-bahn og dens kart har vært en viktig interesse for meg.

Japansk

Jeg begynte å lære meg japansk mens jeg var veldig syk (spiseforstyrrelse, kombinert med depresjon, angst, og selvskading), dette gav hverdagen struktur, men det gav meg også glede og stolthet over å mestre noe. Jeg har glemt mye av det nå, men ikke et sekund av den tiden jeg brukte på å lære japansk var bortkastet. Det var med på å redde livet mitt i en veldig mørk tid.

Skjema over Hiraganategn. De første skrifttegnene man lærer seg når man begynner med japansk.

Autisme

Det siste tilskuddet på listen er autisme – altså min egen diagnose. Dette gjør at arbeidet med denne nettsiden går som en drøm, men at det kan være utfordrende å konsentrere seg om andre ting akkurat nå.

Et gullfarget nevrodiversitetssymbol

 

 

Fotnoter

  1. Jeg har tidligere presentert et intervju med Steve Silberman. Det kan dere lese her.
  2. Jeg anbefaler virkelig å lese denne artikkelen. Det er en knakende god artikkel om nevrodiversitet på norsk.
  3. Jeg ble ikke oppdaget selv om jeg hadde disse interessene, men husk at jeg gikk på barneskolen tidlig på 90-tallet, og at ICD-10 hvor Asperger syndrom kommer inn som egen diagnose ikke ble tatt i bruk i Norge før i 1997.
  4. Se for eksempel denne artikkelen, som jeg synes presenterer spesialinteresser på en negativ måte. Det eneste gøye med artikkelen er at den har en appendix med en liste over spesialinteresser.
  5. ikke-autistiske
  6. Modalitetens metafysikk på norsk. Dette var temaet for min mastergrad og også for min doktorgrad, som er det jeg jobber med nå.

3 KOMMENTARER

  1. Ja, her kjenner en seg igjen… kan nevne hunder som min store særinteresse, i flere år har jeg notert ned alle hunder jeg ser per dag (over en viss størrelse). Videre kan jeg nevne personnavn, steder, treller, samer (i barndommen), visse popartister, og så videre… det har vært mange og flere kommer sikkert….

  2. … for øvrig er min favorittmåne Iapetus… førte også oversikt over plakater, kassetter jeg hadde og når de ble kjøpt og hvor (er 72-modell). Dette var interessant å lese!

    • Takk for det! Ja, Iapetus er kul – den er som oftest på min topp 10-liste 🙂 Elsker også å lage lister og oversikter over ting!

Legg igjen en kommentar til Soda Avbryt svar

Please enter your comment!
Please enter your name here